Derfor er EUs dekkmerking farlig når du kjøper vinterdekk

5 grunner til at offisielle dekkmerker gir begrenset informasjon og kan føre til sikkerhetsproblemer

Dekketikettene kan være svært misvisende og noen ganger til og med farlige når du skal kjøpe nye vinterdekk. Oppdag 5 viktige grunner til at det er utilstrekkelig å bare stole på informasjonen på dekkmerkingen, og at det kan føre til at du kjøper feil dekk for din bil eller ditt klima. For min Tesla Model 3 Performance gikk jeg til Tyre Reviews og sammenlignet også de beste dekktestene i mitt land. Det er også veldig nyttig å søke på bilen din og dekkene du vurderer og se hvordan de rangeres. Det anbefales også å ta kontakt med andre bilentusiaster i nettfora som Reddit.

Forstå EUs dekkmerke

EU-dekkmerket, som ble innført i 2012 og oppdatert i mai 2021, vurderer dekkene etter viktige ytelsesparametere: drivstoffeffektivitet (rullemotstand, gradert A-E), våtgrep (A-E, som angir bremselengde på våte veier) og ekstern rullestøy (A-C, i desibel). For vinterdekk inkluderer den valgfrie piktogrammer: 3PMSF (Three-Peak Mountain Snowflake) for vanskelige snøforhold og et isgrepssymbol for isete veier, basert på ISO-standarder. Disse skal hjelpe forbrukerne med å sammenligne dekk med hensyn til sikkerhet, effektivitet og miljøpåvirkning.

Hvorfor dekkmerker er villedende for vinterdekk

Selv om merkingen gir nyttige data, har den betydelige begrensninger når du skal kjøpe nye vinterdekk, noe som kan føre til dårlige valg for spesifikke regionale forhold. Her er grunnen til det:

1. Avveininger mellom våtgrep og isgrep: Våtgrepet (en kjerneklassifisering) måler ytelsen på våt asfalt, noe som er avgjørende for mildere vintre i Mellom-Europa med regn og slaps. Høyt våtgrep kommer imidlertid ofte i konflikt med sterkt isgrep, som er avgjørende for strenge nordiske eller arktiske vintre. Dekk som er optimalisert for våte forhold, kan underprestere på is, og vice versa – men etiketten kvantifiserer ikke denne avveiningen tydelig. Uten eksplisitt veiledning kan forbrukere prioritere et høyt våtgrep (f.eks. A-klasse) og ende opp med dekk som ikke egner seg for isete veier, noe som øker risikoen for ulykker.
2. Regionale vintervariasjoner er ikke tatt hensyn til: Vinterforholdene varierer mye i hele EU. Sentral-Europa legger vekt på egenskaper på snø og vått føre, mens Skandinavia prioriterer isgrep. Før 2021 manglet etikettene snø/is-indikatorer helt, noe som villedet nordiske kjøpere til å velge «europeiske vinterdekk» som ikke fungerte i tung snø eller is. Selv etter 2021 er piktogrammene (snø og is) binære (til stede eller fraværende) i stedet for graderte, og gir ingen nyansering av ytelsesnivåene. Dette kan føre til mismatch, noe som også er nevnt i dekkbransjens analyser.
3. Begrenset omfang av testing: Merkingen fokuserer på et snevert sett med laboratoriebaserte tester (f.eks. bremsing på vått underlag eller standardisert snø/is), og ignorerer faktorer i den virkelige verden som kjøreegenskaper på tørt underlag, motstand mot vannplaning eller levetid på saltet vei. Når det gjelder vinterdekk, dekker den ikke piggdekkalternativer eller helårskompromisser. Produsentene rapporterer selv inn en del data, og selv om dette er regulert, kan det føre til optimistiske vurderinger uten uavhengig verifisering for alle scenarier.
4. Drivstoffeffektivitet i vintersammenheng: En høy effektivitetsklassifisering (lav rullemotstand) er bra for sommer- eller tørrkjøring, men betyr ofte mykere gummiblandinger som slites raskere eller gir dårligere grep i kulde og snøvær under 7 °C (45 °F). Kjøpere av vinterdekk kan jakte på et dekk med A-karakter, uvitende om at det ofrer veigrep for å spare drivstoff – noe som er irrelevant når sikkerhet er viktigst i hardt vær.
5. Overvekt på tall, undervekt på kontekst: QR-koden på etiketten lenker til EPREL-databasen for mer informasjon, men mange kjøpere stoler bare på klistremerket. Det gir ingen råd om kjøretøytype, kjørestil eller lokalt klima, noe som kan villede tilfeldige kjøpere. Uavhengige tester (f.eks. fra ADAC eller Tyre Reviews) viser ofte at merkelappens klassifiseringer ikke fullt ut forutsier den generelle vinterytelsen.

Anbefalinger for kjøp av de beste vinterdekkene i din region

I tillegg til å sjekke basisinformasjonen på dekketikettene, bør du også konsultere følgende ressurser for å ta den beste beslutningen om kjøp av vinterdekk.

• Sjekk regional egnethet: Se etter piktogrammet for isgrep i isete områder og kryssreferer med produsentens spesifikasjoner (f.eks. Nokian for Norden vs. Michelin for Sentral-Europa).
• Rådfør deg med uavhengige tester: Bruk kilder som Auto Bild eller EUs EPREL-database for å få fullstendige sammenligninger utover etiketten.
• Prioriter sikkerhet fremfor effektivitet: Om vinteren bør du sikte mot B-C våtgrep med bekreftede snø/is-symboler; effektivitetsgevinsten er liten sammenlignet med å unngå kollisjoner.
• Verifiser 3PMSF: Dette sikrer grunnleggende snøegenskaper, men kombiner det med brukeranmeldelser for å få tilbakemeldinger fra den virkelige verden.

Tilbakemeldinger

Oppsummert kan vi si at merket utmerker seg når det gjelder standardisering, men ikke når det gjelder helhetlig vinterveiledning, noe som kan føre til suboptimale kjøp i ulike klimatiske områder i EU. Suppler alltid med bredere undersøkelser for tryggere kjøring. Hvordan sammenligner du de beste dekkanmeldelsene og -testene for akkurat din bil og ditt klima? La meg få vite det i kommentarfeltet, og jeg håper denne videoen var nyttig. Sjekk også ut videoen min med tips om hvordan du best kan skifte og oppbevare vinterdekkene hjemme i stua og spare mye penger.

Hjelp meg med å utvide YouTube-kanalen min ved å abonnere eller bli et premiumkanalmedlem, slik at jeg kan teste, gjennomgå og sammenligne nye produkter. Støtt kanalen min og bruk Tesla-kampanjekoden min for en stor rabatt på din nye bil eller gratis supercharger Miles.